Katarinaparken

Denne guiden til Katarinaparken i St. Petersburg følger en bronsemelkepike som sitter over en knust krukke, støpt av billedhuggeren Pavel Sokolov i 1816 etter en gammel fransk fabel om en jente ved navn Perrette og hennes dagdrømmer om formuen den sølte melken hennes ville ha kjøpt. Fjorten år senere skrev dikteren Aleksandr Pusjkin et dikt til henne og kalte sorgen hennes underlig evig. Høsten 1941, da tyske tropper nærmet seg Tsarskoje Selo, gravde museumsansatte henne ned i jorden for å skjule henne for okkupasjonen.