Cinque Terre

Cinque Terre — bokstavelig talt «de fem landene» — er ikke én by, men en rekke av fem pastellfargede fiskerlandsbyer som klamrer seg til klippene på den italienske rivieraen i Liguria: Monterosso al Mare, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore. Klemt mellom Liguriahavet og nesten loddrette skråninger var de knapt tilgjengelige langs vei før sent på nittenhundretallet, og denne isolasjonen bevarte noe sjeldent: en kystlinje formet nesten utelukkende for hånd, med skråninger skulpturert til terrasserte vinmarker holdt oppe av århundrer med tørrmurer. UNESCO anerkjente hele kulturlandskapet som verdensarv i 1997, og siden 1999 har det vært vernet som Italias minste nasjonalpark.

Det er også et sted som skapt for å vandre med en audioguide i ørene. Bilen er ubrukelig her — du reiser med tog, båt eller til fots langs muldyrstier og kyststier — og hvert stopp langs veien har en historie en selvguidet lydtur kan folde ut mens du står foran den: hvorfor jernbanearbeidere hugget den klippehengende Via dell'Amore mellom Riomaggiore og Manarola på 1920-tallet, eller hvordan den berømte Sentiero Azzurro binder alle de fem landsbyene sammen over bølgene.

De fem «landene» ligner hverandre på postkort, men føles helt ulike på stedet:

• Monterosso al Mare, den største, er det nærmeste du kommer feriestedstemning, med sandstranden Fegina og en gamleby under en borgruin.
• Vernazza krøller seg rundt en naturlig havn under Doria-borgens tårn — mange kaller den Italias vakreste fiskerlandsby.
• Corniglia er unntaket: høyt oppe på en klippe, utilgjengelig med båt og derfor roligere, omgitt av vinmarker på tre kanter.
• Manarola, blant de eldste av de fem, faller ned mot en bitte liten vik og produserer den ettertraktede dessertvinen Sciacchetrà; utsiktspunktet i solnedgang er regionens signaturbilde.
• Riomaggiore stabler tårnhusene sine opp langs en elvekløft, med røtter tilbake til 1200-tallet.

Kom for den klassiske dagen med landsbyhopping — en fottur, et bad, et glass hvit Cinque Terre DOC over vannet — men la audioguidene senke tempoet. Terrassene, borgene og valfartskirkene bærer tusen år med historie om mennesker som vred et levebrød ut av en loddrett kyst, og å høre disse historiene på stedet forvandler en vakker tur til et portrett av et av Middelhavets mest enestående landskap. Porto Venere like ved, som deler UNESCO-innskrivingen, er en verdig finale med ferge.